1848, året før Hamar by ble opprettet, slik som kunstmaleren Joachim Frich så området.
Strandstuen var en av de fem husmannsplassene som lå i området som ble regulert til byområde da det ble vedtatt å gjenopprette kjøpstaden Hamar på slutten av 1840-tallet. Plassen er avmerket på et kart fra 1821. Den hørte inn under Storhamargodset. På 1840-tallet leide korpsbøssemaker Mikkel Olsen Flagstad seg inn på denne plassen. Da det første reguleringskartet for den nye Hamar by ble tegnet i 1848-49, ble ikke gatekvadraturen tilpasset noe av den bebyggelsen som lå her på forhånd. Strandstuen lå litt lavere enn i dag, midt i det som skulle bli Kirkegata. Mesteparten av den jordvegen som hadde hørt plassen til var regulert som bygrunn. Derfor ble det i 1849 inngått en kontrakt mellom grunneieren, proprietær Carl Krog på Storhamar og leietakeren Mikkel Olsen Flagstad, om at Mikkels plassleie skulle reduseres gradvis ettersom Strandstuejorda ble bortbygslet eller solgt. Mikkel må sannsynligvis ha ordnet med framleie av våningshuset i Strandstuen også. Mads Gjestvang solgte nemlig garden sin på Nes og slo seg ned som handelsmann i bygningen i 1849. Muligens satset han på å tjene ”raske” penger, før framtidige konkurrenter rakk å reise seg forretningsgårder og begynne sin handel. Gjestvang drev butikk i Strandstuen et par år. Seinere reiste han til California og Australia som gullgraver. I 1893 kom han tilbake til Norge og kjøpte tilbake garden på Nes, der han hadde begynt sitt yrkesaktive liv.
Da Mads Gjestvang emigrerte måtte Strandstuen rives eller flyttes, slik at Kirkegata kunne opparbeides. Mye tyder på at det var korpsbøssemaker Mikkel Olsen Flagstad som ordnet med dette. Han hadde leiekontrakt på bygningen, som løp fra julekvelden 1846 og ti år framover. I 1855 skaffet Flagstad seg grunnbrev på den tomta Strandstuen ligger på i dag. Korpsbøssemakeren omtales som eier i samband med at bygningen første gang ble branntaksert på sin nåværende tomt i 1861.
Mikkel Olsen Flagstad eide Strandstuen fram til 1865. Da måtte han gi fra seg eiendommen, etter å ha brukt den som pant for et lån han ikke greide å innfri hos stangesokningen Mikkel Veflingstad. Alt året etter greide imidlertid sønnen, korpsbøssemaker og gjørtler Ole Mikkelsen Flagstad, å kjøpe huset tilbake. Ole Flagstad var for øvrig kjent som skøytemaker, og har mye av æren for at skøyteidretten tidlig fikk stor utbredelse i Hamar-området. I 1875 bodde Ole Flagstad i huset sammen med familien sin, foreldrene og et par svenner.
Strandstuen 1894, året før Kirsten Malfrid ble født. Fra venstre: Anne Kirstine Flagstad, tjenestepiken, Maja Flagstad, Olea Flagstad, Ole Flagstad og Michael Flagstad
Ved folketellingen i 1900 bodde Ole og Anne Kirstine Flagstad her sammen med sønnedatteren Kirsten Malfrid, en svenn, en tjenestejente og et par losjerende.
Etter at Ole Mikkelsen var død, solgte enka og sønnen eiendommen til Martin Oustad, som hadde gått i bøssemakerlære hos Flagstad. Oustad valgt imidlertid å bruke sin mekaniske innsikt på andre områder, først som sykkeloperatør, senere som operatør og forhandler av biler. Oustads virksomhet vokste snart ut av Strandstusmia.
Kirsten sammen med en venninne i Strandstuen 1911.
I 1915 solgte han eiendommen til Elektro-mekanisk Bureau A.S. Dette firmaet hadde ikke eiendommen lenge. Ved årsskiftet 1917/18 ble eiendommen solgt til smeden Lars Nordrum, på vilkår at ”… I løpet av 10 aar fra 15. Decbr. 1917 maa der ikke paa eiendommen drives nogen reparation eller forretning med automobiler eller forretning med tilbehør til saadanne”.
Nordrumfamilien ble sittende med eiendommen. Etter 40 år, i 1958 ble den imidlertid overdratt til Per Armann Troller ved skifteskjøte etter Eline og Lars Nordrum. Troller kjøpte ikke eiendommen for å flytte dit selv. Han ønsket å reise et nytt, stort kontor- og forretningsbygg på tomta.
Smia, uthuset og forretningen i Strandstuen
Planene møtte imidlertid motstand. Troller leide derfor ut bygningene og tomta til et firma som drev med salg, reparasjon og opphogging av biler. Denne aktiviteten passet ikke, verken til bebyggelsen på tomta eller strøket omkring. Både brannstyret, bygningsrådet og politiet gjorde innsigelser. I praksis fikk firmaet likevel fortsette, i hvert fall med salgsaktivitetene. I 1966 fikk et nytt bilfirma til og med tillatelse til å sette opp en utstillingshall for biler på tomta.
I denne perioden kom det dessuten en reguleringsplan som forutsatte at Grønnegata skulle utvides langt oppover i hagen, og at tomta som blant annet Strandstua ligger på skulle stilles til disposisjon for bygging av ”Arbeidssentrum for Hamar menighet”. På slutten av 1960-tallet var det imidlertid en voksende opinion, både mot bruken av eiendommen og den planlagte omdisponeringa av arealet. Det ble snakket om at Strandstuen var Hamars eldste hus, og at byen burde gjøre ære på operasangeren Kirsten Flagstad, som var født og delvis oppvokst i huset. Konservator Per Martin Tvengsberg argumenterte sterkt for at huset måtte bevares på stedet. I 1971 tilbød Per A. Troller Hamar kommune å kjøpe anlegget, noe som ble vedtatt. Våningshuset ble først brukt som bolig, billedkunstneren Knut Trondsen bodde i 2. etasje, og forfatteren Karin Sveen i første etasje. Etter hvert fikk stiftelsen Kirsten Flagstads Minnesamling disponere hele bygningen. Minnesamlingen ble åpnet for publikum i 1985.
I 1999 ble Kirsten Flagstads Minnesamling overdratt til Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. Kirsten Flagstadmuseet er i dag ett av fire museer i den konsoliderte museumsenheten Stiftelsen Domkirkeodden.
